Det er ennå sommerferie, men allerede starter nok tankene å svirre omkring nytt skoleår og nye klasser med kroppsøving. Om du jobber i barneskole, ungdomsskole eller på VGS så er det uansett viktig med god planlegging for å kunne gi elevene et så godt utbytte av undervisningen som mulig. Det skoleåret som starter nå er spesielt i og med at ny læreplan rulles ut. Hva som er nytt i faget kan du lese om her og se en film om her. I forhold til vurdering er det også nytt at direktoratet gir retningslinjer omkring kjennetegn på måloppnåelse. Om kroppsøving blir et av trekkfagene til eksamen på 10.trinn eller ikke gjenstår å se.
I kroppsøving heter det ikke lengre «fagets formål» men «fagrelevans og verdigrunnlag». Om fagets relevans så står det i læreplanen (LK20) følgende:
Kroppsøving er eit sentralt fag for å stimulere til livslang bevegelsesglede og til ein fysisk aktiv livsstil ut frå eigne føresetnader. Faget skal bidra til at elevane lærer, sansar, opplever og skaper med kroppen. Gjennom bevegelsesaktivitet og naturferdsel saman med andre fremjer kroppsøving samarbeid, forståing og respekt for kvarandre. Faget skal bidra til at elevane utvikler kompetanse om trening, livsstil og helse og erfarer kva eigen innsats har å seie for å oppnå mål. Innsatsen til elevane er derfor ein del av kompetansen i kroppsøving. Faget skal motivere elevane til å halde ved like ein fysisk aktiv og helsefremjande livsstil etter avslutta skulegang og i framtidig arbeidsliv.
Dette er ikke så ulik tekst om man sammenligner med «fagets formål» i LK06, men det likevel flere undersøkelser som viser at hva vi gjør som lærere i faget ikke er helt i tråd med dette formålet eller fagrelevansen. Ved universitetet i Stavanger har Aron Gauti Laxdal skrevet en doktorgrad om læringsmiljøet i kroppsøving i videregående skole. Han finner at de idrettsflinke elevene er de som kommer best ut med tanke på både motivasjon og resultater, og han anbefaler videre at innholdet i timene må varieres mer og ikke fokuseres på øving av idrettslige ferdigheter. Det ser ut til at elevene ikke er så autonome i faget som i andre fag, og at det kan skyldes lærerens pedagogiske tilnærming der man ofte instruerer mye, og at faget ikke har noe hjemmearbeid. Vi må med andre ord la elevene få styre læringsprosessene i faget litt mer. De funn Aron gjør til i sitt arbeid føyer seg inn i rekken av andre studier som også viser mye av det samme. Det er med andre ord rom for forbedring på generell basis, men vi skal også anerkjenne at det gjøre veldig mye bra arbeid.
Mitt råd blir at når du nå skal planlegge nytt skoleår så ta med deg disse tankene:
- Ta utgangspunkt i kompetansemål og læringsmål for så å finne aktivitet for å nå disse målene, ikke omvendt.
- Vær ikke redd for å bruke utradisjonelle aktiviteter. Variasjon gir motivasjon!
- Legg opp til arbeid i mindre grupper, og alle grupper trenger ikke gjøre det samme.
- Gi elevene valg i hvordan de oppnår målene med undervisningen, ikke alle trenger å gjøre det samme, og ikke gi de løsningen på alt. Elevene får ofte større utbytte av opplæringen om de får prøve seg fram selv, og ikke har et øvingsbilde som de forsøker å oppnå.
- Elevene lærer også av hverandre og sammen. Du trenger ikke «lære bort» alt.
- Ikke ha hovedfokus på at elevene skal smile og svette, de skal lære! En time kan likefullt være vellykket uten at elevene kjenner melkesyre så lenge de har oppnådd målene.
- Vær ikke redd for å gi hjemmearbeid, men gi det gjerne som forarbeid og i form av en video. Les mer om «omvendt undervisning» her. Omvendt undervisning gir deg mulighet til å fusjonere teoretisk undervisning med praktisk læring som både øker motivasjonen og læringsutbyttet.
- Prøv å organisere skoleåret i lengre bolker med læringsmål som ledesnor, ikke som tradisjonell «multiaktivitets-modell» der en type aktivitet avløser en annen».
- Skap gode rutiner sammen med elevene der dere jevnlig snakker om mål, innhold og vurdering. Dette kan gjøres både i undervisningen og via digitale plattformer. Sjekk ut «Flipgrid», det har hjulpet meg mye i kommunikasjon med studentene, og det er et fint verktøy for at alle kan få vist kompetanse. Her kan du også få kontakt med skoler over hele verden for å skape felles prosjekter.
- Planlegg sammen med en kollega. Om dere er få kroppsøvingslærere på skolen så søk samarbeid i fagnettverk og i sosiale media.
- Vær kritisk til egen praksis og til tradisjonene ved egen skole. En god lærer er en lærende lærer!
- Vær åpen og imøtekommende til unge lærere. La de få sjansen til å bidra inn i kollegiet og å få sette sitt preg på undervisningen.
Dette er ikke en utfyllende liste, men noen tanker fra meg. Jeg vil gjerne at du kommenterer under her om det er ting du er enig i, uenig i, eller ting du vil tilføye som kan være til god hjelp for en kollega.
Lykke til med nytt skoleår!
Én kommentar
Supert initiativ. Kjem til å følge denne.