En kort oppsummering av fagfornyelsen:

Samfunnet vi lever i er i konstant endring. Ny teknologi, kunnskap og nye utfordringer gjør at det blir stilt nye krav til framtidens mennesker. Fagfornyelsen har som mål å ruste elevene best mulig til framtiden som kommer. I en digital jungel av informasjon settes det stadig større krav til individets kompetanse, dømmekraft, og evne til å tenke kritisk og kreativt.

Kroppsøvingsfaget har fått nye læreplan i fagfornyelsen. Formålet med faget er fortsatt å skape bevegelsesglede og en fysisk aktiv livsstil gjennom livet. I den nye læreplanen er det lagt større vekt på ulike bevegelsesaktiviteter, lek og øving enn før og det er en dreining vekk fra idrettsperspektivet og idrettsaktivitet ved at disse begrepene blir inkludert i bevegelsesaktiviteter.

Elevene skal oppleve et mer variert fag og få muligheten til å utforske og reflektere rundt sammenhenger mellom bevegelse, kropp, trening og helse. Elevene skal også være aktivt medvirkende i egen læringsprosess og reflektere over egenutvikling. Elevenes innsats, og deres evne til å samarbeide med alle medelever er også sentralt i faget.

Jeg vil ikke påstå at jeg sitter med fasiten på hvordan vi skal tolke og forstå de nye læreplanene i Fagfornyelsen. Dette er et utkast laget med utgangspunkt i mine erfaringer som lærer og mitt arbeide med fagfornyelsen.

Jeg satt i faggruppen i Bergen kommune i arbeidet med høringsutkastene og har derfor hatt ekstra god tid til å tenke over hva den nye læreplanen vil og bør si for undervisningspraksisen de neste årene.

Hva skal elevene gjøre og lære i den nye læreplanen? Jeg har ofte tenkt over hva det er læreplanen ønsker at elevene skal sitte igjen med etter 13 års skolegang. Jeg tror vi alle kan være enige om at det ikke er spesifikk kompetanse i baggerslag eller å nappe hale som er målet med faget. Da jeg satte meg ned for å lage denne treårige årsplanen så jeg på kjerneelementene i faget i læreplanen og brukte disse til å tolke og forstå hva det er elevene skal sitte igjen med etter endt skolegang:

Bevegelse og kroppslig læring:

Elevene skal utforske, øve på, reflektere rundt bevegelsesaktiviteter og egen kropp, men mer spesifikt så trenger de å utvikle et sett med verktøy gjennom, og om, øving og refleksjon. Disse verktøyene gjør de i stand til å tilegne seg kompetanse i hvilken som helst bevegelsesaktivitet de velger å lære seg senere i livet. Da handler kroppslig læring om å lære elevene om hvordan vi øver og ikke om å øve spesifikke teknikker i gitte aktiviteter.

Deltakelse og samspill i bevegelsesaktiviteter:

Elevene skal lære om å samhandle med andre i ulike utfordringer og oppgaver, og reflektere over dette arbeidet. Faget skal lære de å anerkjenne og inkludere alle. Gjennom samarbeid skal elevene også lære fremme læring og gjøre andre gode. Uansett hva elevene skal gjøre i framtiden så vil det å kunne samarbeide med og akseptere medmennesker være en svært viktig kompetanse.

Uteaktiviteter og naturferdsel:

Elevene skal bli trygge på det å ferdes ute i naturen, i alle årstider. Elevene skal kunne ta gode valg på tur i skog og fjell, men også behandle naturen på en bærekraftig måte. Gjennom faget skal vi gi elevene gode naturopplevelser, og lære å sette pris på og respektere vår natur.

Kjerneelementene er kjernen i det læreplanen i kroppsøving handler om. I planen har jeg tatt utgangspunkt i disse når jeg har laget forslag til emne i hvert semester. I tillegg trekker fagfornyelsen fram et begrep:

Dybdelæring

«Vi definerer dybdelæring som det å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområdet. Det innebærer at vi reflekterer over egen læring og bruker det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene og sammen med andre» (Udir 13.03.19).

Både dybdelæring og kjerneelementene er noe jeg har prøvd å løfte fram i dette utkastet.

Treårsplan i kroppsøving for ungdomsskolen

Jeg har valgt å tolke dette i min plan som at elevene møter de ulike kompetansene over tre år i gradvis mer krevende og komplekse former som en læringsspiral. Emnene speiler kjerneelementene i læreplanen:

• Kroppslig læring (grønn farge)
• Samarbeid (blå farge)
• Naturferdsel (gul farge)

Den største endringen for meg selv i fagfornyelsen er å prøve å gå bort fra å planlegge en årsplan med idretter og aktiviteter. Planene har tidligere inneholdt emner som «volleyball, dans, innebandy, lek og orientering», men må nå i større grad prøve å ta inn over seg endringene i læreplanen. Jeg tenker ikke at de tre overordnede emnene skal være til elevene, men for læreren i planleggingsarbeidet.

Plan for alle tre år

Planen er generell og skal kunne tilpasses ulike fagteam og elevgrupper. Planen er delt inn i 8, 9, og 10. trinn der hver trinn er delt inn i høst og vårsemester. Hvert trinn er delt inn i ulike emneperioder. Kroppslig læring og Samarbeid er delt inn i seks ulike perioder fordelt på tre år med en periode hvert semester. Naturferdsel er tenkt som en paraply som både skal brukes i de to andre, men også tilpasses til vær og årstider.

I tillegg til disse overordnede emnene er det noen bevegelsesaktiviteter og emner som er knyttet til spesifikke kompetansemål i læreplanen som også har fått egne perioder i planen. Disse er svømming, kart og kompass, og et praktisk-teoretisk emne som omhandler kropp og helse. Disse er igjen fargekodet til de overordnede emnene. Vår skole starter også 8. trinn med en periode med «bli kjent- og samarbeidsleker» som har fått en egen plass i planen.

Nederst i planen for alle tre år finner du verktøykassen. Dette er faglige verktøy som elevene skal kunne bruke når de gjennomfører den praktiske delen av undervisningen, men også når de senere skal reflektere rundt det de gjør og opplever. Planen er at elevene skal lære om disse i praktisk-teoretiske forelesninger og ved omvendt undervisning.

Jeg har ikke valgt å knytte spesifikke kompetansemål om mot de ulike periodene i den overordnede planen. Dette har jeg ikke gjort for at planen skal være generell og kunne tilpasses ulike fagteam og ulike elevgrupper.

Et eksempel på et trinn

På planen for trinn er innholdet fargekodet mot de overordnede emnene. I planen for hvert trinn går en så i dybden på de ulike emnene og fagteamet bestemmer seg for innhold som er tilpasset deres kompetanse og elevmasse. Det som ikke endres er hva elevene skal lære om i disse emnene. Kroppslig læring skal alltid handle om å lære å øve og å utforske nye bevegelser. Samarbeid skal alltid ha søkelyset på det å samhandle og inkludere. Naturferdsel skal handle om å oppleve og forstå naturen. Det som endres er hvordan vi velger å kommunisere dette. Et fagteam kan velge «Kroppskontroll i akrobatikk» som undertema i kroppslig læring 1, mens neste år kan det være «Frisbee og kontroll» som er det vi bruker for å lære elevene hvordan de skal øve.

De ulike radene (markert med bokstaver)

A) I denne raden ligger det teoretiske tema som elevene skal lære om i løpet av trinnet. Her må fagteamene selv bestemme hvordan disse best knyttes opp mot innholdet de velger. De teoretiske teamene er knyttet opp mot verktøykassen.

B) I rad B ligger de ulike emnene elevene skal igjennom i løpet av skoleåret. Rekkefølgen er et forslag, og det er viktig å huske på at naturferdsel 1 fungerer ikke er tenkt midt i desember, men fordelt ut over hele skoleåret som en paraply i de andre teamene. Emne beskrivelsen blir gradvis mer komplisert og avansert når vi nærmer oss 10. trinn.. For undervisningen betyr dette også at vi må undervise annerledes på 8. trinn enn det vi gjør på 10. trinn. 

C) I rad C har jeg laget forslag til hva tema fagteamet kan velge ut. Det finnes selvfølgelig flere tema enn jeg har skrevet inn her. Det kan velges et tema eller flere for perioden. Disse temaene skal stå på elevenes plan og her har jeg prøvd å finne gode tema som styres tankene vekk fra rene idrettsaktiviteter og over på læring i kroppsøving

D) Verktøykassen inneholder verktøyene elevene trenger for å forstå og reflektere over det de gjør i timene. Denne knyttes mot de teoretiske perspektivene i A). «Kompetanse om å øve gjennom forståelse av motorisk utvikling og metoder for å øve» handler f. eks om å gi elevene forståelse for hvilke ulike stadier vi går igjennom ved innlæring av ny teknikk fra innlæringsstadiet til automatiseringsstadiet. Ved å ha disse fagbegrepene kan en elev begynne å sette ord på og forklare hvor de er i læringsløpet og ikke si «jeg kan ikke», «jeg får det ikke til». Ved å gradvis introdusere de for ulike metoder for å øve på bevegelser kan elevene få kompetanse som gjør at de kan velge ulike løsninger når de møter nye utfordringer eller problemer.

Disse tankene blir så videreført på 9. og 10. trinn der målet er at elevene skal oppleve kroppsøvingsfaget som et læringsfag der det er en tydelig rød tråd som synliggjør for både lærere og elever hva som skal læres i faget og når. Målet er også at elevene skal møte de samme kjernekompetansene hvert semester og hvert år og gradvis få muligheten til å videreutvikle kompetansene innenfor disse.

Årsplanen for alle tre årstrinn kan lastes ned som pdf her.
Les mer om undervisningen til Jakob Gyring her.