Kategori:

Dybdelæring i kroppsøving?

Hvor kommer dette begrepet fra, og hvordan kan man forstå det i kroppsøving? [5 min lesing]

Arbeidet med Fagfornyelsen ble startet lenge før læreplangruppene lagde utkast til kjerneelementer og kompetansemål som nå ligger ferdig til bruk for lærere. I 2014 kom første rapport fra utvalget som hadde som mandat å legge grunnlaget for arbeidet med fagfornyelsen (Ludvigsenutvalget), et arbeid som ble initiert av regjeringen i 2013. Rapporten het «Elevenes læring i fremtidens skole» (NOU 2014:7, 2014) og var første delutredning i deres forsøk på å «vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et fremtidig samfunns- og arbeidsliv» (s. 4). I oppsummeringen skriver utvalget at «dybdelæring, i motsetning til overflatelæring, har betydning for elevenes utvikling i og på tvers av fag, og skaper vilkår for en god progresjon i elevenes læringsarbeid» (s. 8).

Allerede her ble en stor del av fagmiljøet i kroppsøving i høyere utdanning i Norge noe skeptiske til hva utvalget hadde for tanker og visjoner omkring faget.

Er det virkelig slik at læring i overflate og læring i dybde er i to ender av et kontinuum, og hvilke ulikheter i verdi har disse to begrepene som de kommer til uttrykk. Forskere som Frey, Fisher, and Hattie (2016) og Pellegrino and Hilton (2012) påpeker at læring i dybden faktisk er avhengig av læring i overflaten, og slikt sett ikke rangerer disse to fenomenene innen læring på noen måte.

Nesten ti år før læreplanen skal implementeres i skolen så hadde man allerede lagt en forventning om at dybde er positivt og overflate er negativt, og dette har preget debatten og det politiske bildet i etterkant. Det utvalget så ut til og hadde glemt fullstendig var en forståelse for hva læring i kroppsøving er og kan være, og hva skiller læring i overflate og dybde i et fag der hele kroppen er det viktigste arbeidsredskapet, ikke bare hjernen. Senere har også utvalgets forslag, og senere direktoratets definisjon på dybdelæring[1] blitt kritisert fra flere hold for å være for kognitivt rettet (Se f.eks. Østern et al., 2019). At utvalget kunne se ut til å ha grunn innsikt i faget kroppsøving ble ytterligere bekreftet med uttalelser som at idrettslag gjerne virker sammen med skolen «når det gjelder å bygge opp utøverkompetanse hos elevene, og dette kan ses på som en form for fordypning» (s. 94). Videre beskrev utvalget at bredden i innhold i faget var til hinder for å gå i dybden, og at de i hovedutredningen (NOU 2015:8, 2015) ville se på hvordan samvirket mellom skole og samfunn for utnyttes for å kunne gå i dybden i enkeltemner i kroppsøving. Et mer eller mindre samlet kroppsøving-miljø ble lettere rystet over denne utredningen når man vet at det nettopp er denne koblingen mellom idrett og kroppsøving, som i all tid har vært veldig sterk, som utgjør en av de store utfordringene i faget når det kommer til utøvelse, innhold og elevenes motivasjon og trivsel i faget (Säfvenbom, Haugen, & Bulie, 2014). Dybdelæring i kroppsøving må slikt sett være noe helt annet enn fordypning i idretter på ferdighetsnivå for å øke hva utvalgt kaller ‘utøverkompetanse’. Etter innspill fra ulike hold ble den lovnaden fra delutredningen en om å se på samvirke mellom skole og samfunn for å få til dybdelæring i kroppsøving lagt bort. Faktisk så ble kroppsøving som fag mer eller mindre utelatt fra hovedutredningen i sin helhet. Kroppsøving ble kun nevnt i en bisetning der det var snakk om at utvalget mente det var viktig at elevene å lære hvordan de tar vare på sitt eget liv, blant annet med tanke på fysisk og psykisk helse, og dette ble videre omtalt som livsferdigheter eller hverdagskompetanse. Etter denne hovedutredningen var det altså ganske klare oppfatninger om at nye tverrfaglige tema skulle inn i skolen og kunne man da risikere at kroppsøving ble innlemmet som en del av temaet som etter hvert ble kjent som «folkehelse og livsmestring»?

Fra juni 2015 da hovedutredningen ble publisert til april 2016, da stortingsmeldingen skulle publiseres, måtte man da gå å vente i spenning på hva som skulle bli kroppsøving sin fremtid.

Utfordringen ble for både departement og direktorat, og så videre et samlet kroppsøving-miljø, å skape sin egen forståelse av hva for kompetanser som er viktige i faget kroppsøving siden de to utredningene hadde vært så lite konkrete. På bakgrunn av de to dokumentene fra Ludvigsen-utvalget ble det endelige grunnlagsdokumentet for Fagfornyelsen publisert av Kunnskapsdepartementet (Meld. St. 28 (2015-2016), 2016). I denne meldingen ble kroppsøving løftet fram, samen med de andre praktiske og estetiske fagene, som viktige i framtidens skole! For en lettelse! Videre ble det skrevet at «i faget kroppsøving skal elevene tilegne seg kunnskap om trening, livsstil og helse og bli motivert til fysisk aktivitet gjennom et bredt utvalg av aktiviteter» (s. 48), og det ble fremhevet at selv om kroppsøvingsfagets praktiske karakter kan bidra til at de skiller seg fra innlæring og arbeidsmetoder i andre skolefag skal faget «ikke være pustehull for å gjøre skolen mindre teoretisk for elevene» (s. 48). Disse setningene har stor betydning for faget i framtiden da de sier noe om hva for kompetanser som skal utvikles gjennom faget og at disse kompetansene skal utvikles gjennom god variasjon i innhold, men likeså viktig legges det vekt på at faget også er et kompetansefag hvor kunnskaper og kompetanser skal utvikles. Fagets posisjon ser ytterligere til å ønskes styrket når meldingen i delen om vurdering skriver at faget også bør inngå som trekkfag til lokalgitt muntlig eksamen etter 10. trinn. Ut fra dette ble ny læreplan i kroppsøving arbeides fram på lik linje med de andre fagene.

Dette innebar også at begrepet dybdelæring måtte fortolkes og settes i en kontekst som passet faget, men i den ferdige læreplanen kan man ikke se noen slik fortolkning eller framskriving. Dette medfører at et av de mest sentrale begrepene i framtidens skole blir overlatt til hver enkelt lærer å fortolke, og det kan ha noen uheldige konsekvenser.

Fram til i dag er det ikke kommet noen god beskrivelse av hva dyp læring i kroppsøving kan være, men forskere som Østern et al. (2019), Borgen and Hjardemaal (2017) og Birch, Vinje, Moser, and Skrede (2019) har brakt mange gode tanker til feltet på dette temaet. Det doktorgradsarbeidet som dannet grunnlaget for dette innlegget synliggjør hvordan bruken av digital teknologi, gjennom omvendt undervisning kan støtte opp under elevenes læring (i dybden) i kroppsøving med noen tanker og eksempler. Disse perspektivene som presenteres tar og opp i seg hva de tre nevnte referansene uttrykker. Vil du lese doktorgradsavhandlingen så trykk her.

Birch, J., Vinje, E. E., Moser, T., & Skrede, J. (2019). Dybdelæring i kroppsøving: Utfordringer for kroppsøvingslæreren. In E. E. Vinje & J. Skrede (Eds.), Fremtidens kroppsøvingslærer (pp. 13-29). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Borgen, J. S., & Hjardemaal, F. R. (2017). From general transfer to deep learning as argument for practical aesthetic school subjects? Nordic Journal of Studies in Educational Policy, 1-12. https://doi.org/10.1080/20020317.2017.1352439

Frey, N., Fisher, D., & Hattie, J. (2016). Surface, deep, and transfer? Considering the role of content literacy instructional strategies. Journal of Adolescent Adult Literacy, 60(5), 567-575. https://doi.org/10.1002/jaal.576

Meld. St. 28 (2015-2016). (2016). Fag – Fordypning – Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

NOU 2014:7. (2014). Elevenes læring i fremtidens skole — Et kunnskapsgrunnlag.  Retrieved from https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/NOU-2014-7/id766593/.

NOU 2015:8. (2015). Fremtidens skole — Fornyelse av fag og kompetanser.  Retrieved from https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2015-8/id2417001/.

Pellegrino, J. W., & Hilton, M. L. (2012). Education for life and work: Developing transferable knowledge and skills in the 21 st century. Washington, DC: The National Academies Press Retrieved from http://nap.edu/13398.

Säfvenbom, R., Haugen, T., & Bulie, M. (2014). Attitudes toward and motivation for PE: Who collects the benefits of the subject? Physical Education and Sport Pedagogy, 20(6), 629-646. https://doi.org/10.1080/17408989.2014.892063

Østern, T. P., Dahl, T., Strømme, A., Petersen, J. A., Østern, A.-L., & Selander, S. (2019). Dybde//læring: En flerfaglig, relasjonell og skapende tilnærming. Oslo: Universitetsforlaget.


[1] https://www.udir.no/laring-og-trivsel/dybdelaring/

Del i sosiale medier!

Share on facebook
Facebook
Share on whatsapp
WhatsApp
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn
Share on pinterest
Pinterest
Share on email
Email

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Personvernerklæring

Vi bruker infokapsler for å bedre opplevelsen på siden.